Publisert av: knutespen | 10. juli 2014

Oslo Enduro, check!

Med NesbyEnduro rett rundt hjørnet er det vel på tide med en liten oppsummering av Oslo Enduro fra mai!

Oslo Enduro ble arrangert i Tryvann og arrangørene hadde lagt opp til 5 etapper. Enduroserien kalles 80Twenty og betyr 80% ned og 20% opp, i Tryvann var det vel heller 95% ned og 5% opp i etappene. Transportetappene var følgelig 100% opp og drepende tunge.

Lørdagen dro jeg og Fredrik til gjennomkjøring av etappene og tradisjon tro hadde jeg glemt sykkelskoene mine hjemme! Heldigvis hadde Mr. Stavåsen downhill himself med et ekstra par flatties så jeg måtte kjøre mine første enduroetapper med absolutt null kontroll. Likefullt var det sinnsykt moro, jeg brøt flere barrierer her enn jeg har gjort på lang tid.

Se video fra Oslo Enduro her

SS1 ble brukt til seedingritt, og løypa gikk fra toppen av Tryvann og ned gjennom skogen med alle elementer, treklopper, stein, røtter og gjørme. Rittet gikk overraskende bra til å kjøre med flatties og jeg kom meg ned uten uhell av noe slag til etter mine beregninger en sånn midt på treet plassering. Overraskelsen var derfor stor lørdag kveld når startlistene ble lagt ut og meldinger tikket inn med «du må jo ha kjørt jævlig bra!» og «nr 14???»
Det viste seg at det var feil på tidtakingen og jeg hadde fått et fratrekk på 30 sekunder jeg ikke skulle ha. Dermed skulle halvgamle Bryhn starte sammen med norges Enduroelite!DSC_0233

Søndag var dagen vi skulle skille mann fra mus og jeg hadde tatt med meg to par sykkelsko for å være sikker! SS1, starten var litt flau etter å ha sett mister Fjeldheim, Johnsen, Zakka og Niklas Andersen bombe ned fra start. Tipper det var noen som lurte på hvem han snålingen der var som lett kunne plystret Brelettsangen på vei nedover fra start. Løypa var våt etter en del regn men det gikk noenlunde bra helt til jeg skulle prøve en ny vri opp på trebroen i siste parti og gikk skikkelig på trynet, men kom meg opp og fullførte litt lavere enn midt på treet.

SS2, dette var knoteetappen de fleste var spent på, med en nedkjøring jeg feiget ut på og gikk ned. Resten gikk helt ok.

SS3, ble avlyst pga. sikkerhet.

SS4, den klart morsomste etappen med masse hopp, fantastiske stier og bratte nedkjøringer i lyng og singletrack. Kom meg mirakuløst over alle hoppene uten uhell og i mål med et stoort smil!

SS5, siste innspurt, også en veldig morsom etappe med innslag som kryssing av halfpipen på tvers! Her ble det ropt «bare dra på ned så kommer du opp på andre siden» jeg dro på ned og smalt rett i en vegg på andre siden, kom halveis opp og sklei rett ned igjen! tapte greit med tid der, men fullførte denne også uten uhell.

Transportetappene mellom alle etappene gikk på grusveier opp til toppen etter hver etappe og var som sagt drepende. Spesielt etter SS2, oppoverbakkene tok aldri slutt og tidsluken jeg skulle ha på en ca 15 minutter på toppen hadde skrumpet inn til 3. Akkurat nok til å sluke en bolle og en cola før neste etappe.

Dette var fantastisk moro og endte på 61.plass sammenlagt noe jeg er fornøyd med som førstereis i #enduro. Nå står NesbyEnduro for tur!

Publisert av: knutespen | 23. mai 2014

Er det mai sier du??!

Har visst ikke skrevet noe her siden februar ser jeg. Vel, her skal oppsummere disse 3 mnd med et knippe stikkord.

Zesty 514 solgt

Fatbike bygget om til 1×10 med wolftooth og xt shadow + oneup, nye surly nate dekk.

Ny stisykkel innkjøpt, Zesty AM 527 (feit feit sykkel..)

Påmeldt følgende ritt:

Ultrabirken

TSR2014 (avlyst for min del)

Oslo Enduro ( årets høydare)

Grenserittet

Fyldig rapport fra Oslo Enduro kommer etter helgen.

 

Publisert av: knutespen | 4. februar 2014

Lapierre Zesty 714 2012 til salgs!

Fredriks sykkel er til salgs, lekker Zesty 714 full av snasne komponenter.

Fredriks sykkelblog

Zest7142012

Jeg selger min Lapierre Zesty 714 2012.

Den selges til fordel for en enda mer Enduro vennlig sykkel for 2014 sesongen. Dette er en fantastisk sti-sykkel jeg har hatt enormt mye glede av.

Ta kontakt for mer detaljer. Sykkel selges fortrinnsvis uten eller med alternative bremser.

Den selges med følgende spec:

Oppgraderinger i kursiv

Frame: ZESTY 714 Full Carbon OST+® 140mm Tapered HeadTube
Shock: FOX Float RP2 HV 200 for OST+®
Fork: FOX Float RL Fit 140mm Tapered Black 15 mm
Headset: Alloy Semi-Integrated Cartridge Tapered
Bottom Bracket: SHIMANO BB7141A
Crankset:SHIMANO XT FCM780 32×24 XL / 175mm m/RaceFace bash guard
Stem:Easton Haven Stem 2012 70mm – 31.8mm – Black/Mag Faceplate
Seatpost: Rock Shox Reverb Seat Post 2012
Handlebar: RaceFace Turbine 3/4 Riser Bar 2012 31.8mm x 725mm 
Front derailleur:SHIMANO XT 2×10 speeds
Rear derailleur: SHIMANO XTR RDM980SGS 10 speeds
Brakes:Shimano XTR Trail
Shifters: SHIMANO SLX
Saddle:

View original post 90 more words

Publisert av: knutespen | 26. januar 2014

Fatbike så langt, innfrir på det meste

Sesongen 2013 fortsatte langt ut på vinteren med bare stier og pluss 5-6 grader. Selv nyttårsaften ble feiret med en real stitur på Nesoddens stier på barmark og fatbike. Fatbiken har blitt mer anvendelig enn jeg trodde, den er faktisk like morsom på tørre stier som på snø. Når sant skal sies synes jeg den hakket morsommere uten snø, den er helt perfekt på våte dager med masse gjørme og dritt og de dagene blir det mange av her i Norge. Dekkene Vee Rubber Mission er egentlig en vits av noen dekk, men på nevnte føre fungerer de ok. Dvs, det skal ikke bli for vått i marka før de slipper. Jeg er overasket hvor bra fremkommelighet fatbiken har, med stiv ramme og gaffel skulle man tro dette ikke var mye til terrengmaskin men den spiser røtter og steiner til frokost, med passe lavt lufttrykk ruller den over det meste.

Mammuten, Diamuraen* eller Nakamanten* som folk kaller den  innfrir på alle måter, solid og bra sykkel til en veldig bra pris! Jeg har modifisert den litt og byttet ut 3×9 Shimano gruppen som satt på med et 1×10 oppsett med RaceFace Narrow Wide 32t foran og XT Shadow plus bakgir, en helt super variant av SRAM XO1 eller XX1 til ca 1 tiendedel av prisen! Har også byttet ut de grusomme og limte! håndtakene med matchende røde ESI Grips. Det blir ikke mange flere oppgraderinger på denne, det eneste som står på listen er et litt bredere styre og bedre dekk.

Fatbike gir meg en litt annen opplevelse enn tynnhjulingene, når jeg setter meg på fatbiken går tiden litt saktere og jeg har det ikke travelt med noenting. Det blir en litt annen naturopplevelse og jeg synes egentlig det er synd at man begynner å arrangere fatbikeritt overalt. Med ritt og konkurranser kommer vekthysteriet og folk begynner å tyne gram ut av alle deler. Alt skal være carbon, deler skal helst være fra øverste hylle og sykkelen koster igjen opp mot 30.000. Har uansett ikke tenkt til å bli med på det racet.

*Nakamura Bigbob og Diamant Mammut er samme sykkelen

Her er noen bilder fra turer med tjukkasen så langt.

Publisert av: knutespen | 2. november 2013

På Endurokurs med Letth.no og Aslak Mørstad

Enduro er det store buzzordet i tillegg til fatbike om dagen, flere og flere får øynene opp for denne grenen som startet med 80 – 20 serien i sommer. (20% opp og 80% ned) Til neste år blir mange av de norske terrengsykkelprofilene å se i disse rittene som det også spekuleres i om skal bli en egen NC gren.

For min del blir det og prøve hvertfall en av rittene, kanskje i Oslo eller Nesbyen. Aslak Mørstad, kjent terrengsykkelguru og eier av Letth.no arrangerte lørdag 2. november et endags Endurokurs, jeg og Fredrik Arnesen kastet oss på både for å få litt tips og trening til mulig Enduroritt til sommeren og for å forbedre teknikken generelt.

Svingteknikk, dropp og flyt sto på agendaen og turen gikk fra Letths lokaler på Ljabru til kollen ved Hvervenbukta. Her var det mye veldig bra stier men det var glatt! veldig glatt.. Våte steiner og røtter med et fint lag med klissvåte blader på toppen gjorde det ekstra utfordrende. Likevel med bra veiledning og push fra Aslak fikk jeg flyttet flere grenser både på sving, bratte nedkjøringer på stein og griseglatte flytstier. Alt i alt en meget bra dag i fantastisk novembervær.

Her er et knippe bilder fra dagen🙂

Publisert av: knutespen | 31. oktober 2013

Video from Livigno, Italy 2013 (long version)

Cutting raw video is obviously not one of my strongest skills! Trimming it down from 22 minutes of shortlisted material to almost 9 was hard enough. Anyway, here is from our annual bike trip, this time from Livigno Italy. 4 days of mountainbiking cut down to 9 minutes of mountainbike paradise together with Fredrik Arnesen

For best viewing make sure to start video in 720HD.

 

Publisert av: knutespen | 11. oktober 2013

Tjukksykkel i Seierstenmarka

Fikk meg en liten tur i ettermiddag på tjukksykkelen i nydelig høstvær. TJukksykkel er utrolig morsomt!! Her er to og et halv minutt fra turen. Ser for meg mange bra turer med denne kompisen i høst og vinter🙂

(Klikk på innstillinger i høyre hjørnet og kjør 720HD for best kvalitet)

Publisert av: knutespen | 2. oktober 2013

Mountainbike Paradise Livigno 2013

Helt på tampen av sykkelsesongen 2013 la vi årets sykkeltur til Livigno, Italia for litt seriøs høyfjellsykling og nedoversykling med minst mulig klatring opp igjen. Som vanlig i år stiller jeg fryktelig dårlig forberedt så research på stier og stedet generelt var lik null. Blant venner og kjente har vi hørt mye skryt om Livigno så forventningene var skyhøye til sykling på 3000 meters høyde og endeløse flytstier.  Det er sent på året, og så langt nord i Italia kan det fort falle snø i denne høyden. Livigno ligger på ca 1800meter, så uken før ankomst falt det snø på toppene rundt 2500m. Heldigvis for oss var vi heldige med været og fikk en fin temperatur på rundt 12-15 grader. Vi leide bil i Bergamo og kjørte opp på torsdagskvelden. Iflg. google maps hadde vi to muligheter, vi valgte den som tok 4 timer med hårnålssvinger og en svipptur innom Sveits…. Mulig vi skal sjekke ut den andre veien tilbake!

Dag 1, Mottolino Bikepark, STRAVA RUTE HER Gondolbane opp til 2400meter og uendelig mange stier ned igjen. Fete stier med doseringer, hårnålsvinger, teknisk tøffe, bratte, med north shores og elementer overalt. Røde, blå og svarte. Skjønt de rød og blå var temmelig like, opptil flere steder var de røde hakket mer teknisk og brattere. Teknisk var ikke de svarte så mye verre kun mye brattere! Læringskurven blir rask og like bratt når man kjører ned de svarte løypene. Når en hindring eller dropp på 60cm plutselig er foran meg tenker jeg «hmm dette tør jeg ikke! hvor kan jeg kjøre???» Ok, det er ingen annen vei, jeg rekker ikke stoppe, kjør på..! Mottolino er rett og slett utrolig moro for alle nivåer. Det var moro å se at vi var de eneste i hele parken som syklet på så lette sykler, Zesty 714 og 514. ALLE sykler rundt på downhillsykler og så veldig rart på oss med våre «små» Zestyer.

Fiat Nine Knights blir avholdt i Mottolino Bikepark og 2013 utgaven var enda råere enn 2012. Check it out! De kjører så sinnsykt rått.

Selv var det så vidt vi turte kjøre ned unnarennet for å få disse bildene.. neida bildene viser perfekte landinger etter backflips fra tårnene😉

Nine Knights KENine Knights Fredrik

Mye bilder og filmmateriale!

Vi hadde hver vår GoPro HD3 med oss pluss mobilkameraer som nå begynner å bli utrolig bra. Nye Sony Xperia Z1 kan skilte med 20,7mpx og veldig bra bildesoftware. Dette kamereat har stått for majoriteten av stillbilder.  Her er noen av dem..

DSC_000055_20130927190447334 DSC_000038 DSC_000044 DSC_0046 DSC_0017


Dag 2, Val Delle Mine STRAVA RUTE HER Utgangspunkt fra Mottolino Bikepark denne dagen også men nå sto flytsti på agendaen. Fantastisk sti mot Val Delle Mine og stopp ved steinhytta som ligger på ca 2200meter. Herlig dag i solskinn og opp mot 20 grader. Smale svingete stier med stupbratte fjellsider uten gjerder eller sikring av noe slag. Say no more! Dette er en utrolig fin tur som vi har sett før på Youtube.

Smått legendariske Hans Ray og Danny MacAskill viser godt frem terrenget i denne videoen. Morsomt å se at de fleste av goklippene de viser i denne filmen er akkurat de samme stiene vi valgte ut og fikk syklet. http://www.youtube.com/watch?v=GFIxt9WBekM

Midtveis på turen treffer vi på steinhytta som ligger langt oppi fjellveggen. Herfra bærer det rett ned og det er sammenhengende flytsti av beste klasse hele veien. Partiet langs elven er helt fantastisk og sannsynligvis den morsomste stien vi syklet. Her er det skikkelig «dra på sti», naturlige doseringer og steiner som ligger perfekt plassert for småhopping.

DSC_0097 DSC_0093

DSC_0080

DSC_0087

Dag 3, Carosello3000 Via Federia. STRAVA RUTE HER I dag fikk vi gamlefar på hotellet til å kjøre oss opp på toppen ved Carosello3000. Her skulle vi egentlig sykle på toppen av fjellryggen så langt det gikk men vi synes stiene så litt kjipe ut så vi valgte en annen nedfart. Carosello 3000 Val Federia, og for en nedfart! Fantastiske stier ned mot dalen på baksiden, bratt og trangt ca 500 høydemeter. Inntil vår egen GoProedit er ferdig kan Danny og Hans vise frem stien, se den her. (filmen starter rett på stien)  Nede i «murmeldalen» som Gjertrud Bø kaller den hadde vi en play session med gopro sammen med sikkert hundre jordekorn like svære som bevere.

Apropos Gjertrud, hun er lommekjent i området og gav oss flere bra tips. Folkene på Hotel Astoria som vi bodde på var velvillige til å shuttle oss dit vi ville og under en tur opp til Mottolino spurte sønnen i hotellfamilien hvordan vi hadde hørt om Hotel Astoria, vel litt via google og litt fra venner og kjente sa vi. Ok, from BOU?? sa han.. ehh, litt usikker sa jeg what? who? BEOU! sa han..  You mean Gjertrud  sa jeg?  YES, the little one with very curly hair, she is a really good rider sa han hehe..

Fredrik Carosello Suunto Trail fun KE KE Carosello KE Trail Fun

Dag 4, Val Delle Mine, STRAVA RUTE HER

Dårlig vær, sliten start på dagen. Snartur til St. Moritz for å se på fiffen. Lyspunktet med turen var å se nye stier gjennom Berninapasset og ned mot Trivano og Poschiavo.
Turen starter på toppen og går på grussti før det går inn i drømmeflysti laaaangt nedover, til så rett inn i noe jeg helst vil ha på meg full rustning og helhjelm for å sykle ned.
Se turen noen andre har gjort på samme stien her..

Vi avsluttet dagen tilbake i Livigno med nok en tur opp Mottolino og turen langs fjellet og mot Val Delle Mine, denne turen kan aldri sykles for mye!

valdellemine

 

Publisert av: knutespen | 4. september 2013

Birkebeinerittet 2013, en oppsummering

Birken 2013, mitt mål var litt over 3 timer som vi sier i nabolaget mitt i Drøbak. Litt mer nøyaktig var det rett under 4, det kunne godt være 3.59 bare det var på 3-tallet. Det var det jeg har trent mot og var ganske sikker på jeg skulle klare. Både formen litt tidligere i august og ny sykkel skulle sikre dette målet.

Etter Ultrabirken i fjor har jeg funnet oppskriften på å bli kvitt kramper i lårene i lange ritt, nøye planlagt næringsinntak hver halvtime, mange små slurker vann med High5 tabletter (magnesium) ca hvert kvarter.

Fin oppskrift, funket som bare det i fjor.. ikke i år!

Jeg er god på å finne unnskyldninger i etterkant av ritt så jeg må skylde på en uke i Asia først og en påfølgende uke med feber og forkjølelse som opplading til Birken som grunn for at jeg ikke holdt helt inn.

Når det er sagt følte jeg meg ganske pigg ved start, vi syklet bra og kontrollert opp til Skramstad selv om pulsen lå 5-10% høyere enn normalt. Jeg burde selvfølgelig ha tatt dette signalet litt før Kvarstad..
Djupdalen og gåpartiet opp igjen var som før, morsomt ned og kjedelig opp. Men i år var det faktisk syklebart etter en stund med gåing så vi kom oss fort på setet igjen.
Videre mot Bringebu kom regnet men temperaturen var ok så jeg slapp å bli kald,  jeg hører flere i etterkant snakke om hvor kaldt det var så jeg vet ikke om det var pulsen min som gjorde meg varm eller de som var pingler. Sikkert begge🙂

Etter halvkjørt ritt på sugende grus i sprutregn, søle og vind begynte det å lugge i beina, litt vel tidlig med tanke på at Rosinbakken nærmet seg. Jeg hadde et reagensrør med magnesiumshot (høres skummelt ut men kjøpes på XXL),  helte innpå den og klarte og tråkke ut krampen. Slik fortsatte egentlig resten av rittet med kramper som kom og gikk, den ene vondere enn den andre.

Det var på dette strekket vi som sist brukte for mye tid, med krampetull fra meg og Camelbakrot med Terje.

Endelig oppe forbi de bakkene som egentlig er verre enn Rosinbakken, nemlig Brattbakken før Elgåsen fikk vi langing av cola på Elgåsen av koner og familie samt spyling av gir, hvilken service!🙂  samtidig dukket sola opp og føret ble plutselig supert slik at vi kunne holde et bra tempo videre. Fra Storåsen og ned til Sjusjøen satte vi begge fartsrekord på terrengsykkel med 71km/t, det er småfort når man kjører slalom mellom nervøse lam og morsauer?! eller heter det bare sau?

Godt nede på Sjøsæterveien skjønte jeg at kroppen snart var ferdig men klarte å tyne ut de siste kreftene ned ballettbakken (som var et sant mareritt med stiv gaffel) og videre inn på målområdet.

I nest siste sving før mål (50m unna) sa det PANG i lårene, begge to samtidig og jeg var helt sjanseløs. Beina sto rett ut og det var helt umulig å tråkke. Jeg hadde litt fart og trillet stående og skrikende til siste sving hvor Terje kom inn fra siden og klarte å skyve meg i mål, fortsatt stående og skrikende. Inntauingen er Dokumentert av BirkenTV her

Vi kom inn på tiden 4.13.51 og var fornøyd med det, gitt forholdene🙂 Litt mindre kramper på meg, litt mindre møkkavær og en litt større sekk på Terje så er vi innenfor neste gang🙂

20130904-005230.jpg

20130904-005332.jpg            20130904-005323.jpg

Publisert av: knutespen | 10. august 2013

Sykkelsesongen 2013 in short..

Sykkelsesongen 2013 har vært litt rar, akkurat som blogsesongen! En hel måned uten et eneste innlegg er første gang på tre år. Det har blitt ALT for lite stisykling og et rotete treningsopplegg. Likevel har jeg først i juli fått en bra mengde og formen begynner å komme seg. Bedre sent enn aldri!

Ny lett sykkel gjorde seg bra på resultatene i bakkedragene og tempostrekkene! Trek Superfly Pro 2012 modell med stiv gaffel er rett og slett en rå sykkel. Utrolig moro å sykle på. Landeveisykkelen jeg kjøpte i fjor har stått nærmest urørt. Det er veldig gøy å sykle landevei, men jeg finner ikke riktig sittestilling og ender opp med vond rygg og nakke og kiropraktorregninger jeg kan klare meg uten. Sykkelen er til salgs..🙂

På rittfronten har det blitt med Terrengsykkelrittet som ble en fadese for min del, Nuff said!

Et annet morsomt innslag var Grenserittet, jeg stilte som hjelperytter for Marianne som debuterte i maratonritt. Synes løypa var veldig bra, fine innslag av terrengpartier på svaberg og raske stier over grensen. Grenserittet blir nok et fast innslag.

Fremover blir det videre trening til nok en tur over fjellet med 3,5kg i sekken. Folk kan si hva de vil om Birken men jeg synes stemningen er super og jeg digger å se slik sykkelglede blant så mange mennesker på så mange forskjellige nivåer. Birken er en sykkelfest enten man liker det eller ikke.

Utover det blir det stikos som gjelder, lek og moro i skogen som oppkjøring til årets sykkelhøydepunkt som blir 5 dager i Livigno! Alpesykling, utfor, singletrack og masse god mat og drikke sammen med Fredrik Arnesen. Gleder meg som en unge!!

bilde 3-1 1060554 Trek Superfly Pro Stisykling

Older Posts »

Kategorier

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 765 andre følgere